Jens Chr Hauge (Ingeniør Edvard Lange) - født i 1915
Beskrivelse
Jurist, motstandsleder og politiker. Foreldre: Fullmektig Johan Marius Hauge (1872–1940) og lærer Karen Johanne Aas (1876–1956). Gift 1) 2.9.1938 med Anna Sophie Dedekam (28.2.1913–), datter av skipsreder Peter Dedekam (1874–1957) og Aagot Sørensen (1883–1971), ekteskapet oppløst 1958; 2) 1958 med sosialkurator Liv Elisabeth Sjøberg f. Grannes (28.6.1918–30.11.2004), datter av skolebestyrer Jørgen Albert Grannes (1879–1963) og sekretær Emilie Anette Vedde (1882–1971).Jens Chr. Hauge spilte en sentral rolle i norsk samfunnsliv i mer enn 40 år. Gjennom sitt virke som leder av den hjemlige militære motstand under okkupasjonen av Norge 1940–45 la han grunnlaget for en uvanlig innflytelsesrik karriere. Som statsråd og nær politisk medspiller for Einar Gerhardsen i gjenreisingstiåret og som strateg, tilrettelegger og forhandler i nasjonalt betydningsfulle forsknings- og industriprosjekter formet Hauge viktige felt i den samfunnsmodell som senere kritikere har kalt “arbeiderpartistaten”. Han markerte seg som en av de mest viljesterke, velartikulerte og handlingskraftige representanter for den generasjonen som, med utgangspunkt i skjellsettende verdivalg og erfaringer under krigen, moderniserte Norge i sosialdemokratisk ånd.
Hauge vokste opp sammen med en fire år eldre søster i et jevnt middelklassehjem på Ljan i daværende Aker. Faren kom fra husmannsplassen Hauge under det gamle storgodset og trelastforetaket Sanne og Soli Bruk i Østfold; som enkelte andre oppvakte husmannsgutter kom han inn på underoffiserskolen og ble senere forsikringsfullmektig i Storebrand. Moren kom fra storgårdsmiljø i Bærum, var utdannet lærer og arbeidet ved Ljan skole.
Etter examen artium 1933 gikk Hauge ivrig i gang med å studere jus. Han hadde truffet sitt yrkesvalg: Han ville bli lærer som sin mor, men hans fag skulle være rettsvitenskap, og han siktet mot en akademisk karriere. En studiekamerat beskrev ham i ettertid som en man tidlig la merke til: “Han var så forbannet aktiv og opplagt bestandig.” Etter fire års studier tok han embetseksamen, 22 år gammel, med så gode resultater at professor Ragnar Knoph, tidens lysende juridiske begavelse, rekrutterte ham som assistent. En annen radikal venstremann og jurist, trustkontrolldirektør Wilhelm Thagaard, interesserte seg også for Hauge, som mottok viktige impulser fra dem begge, med Ragnar Knoph som et varig forbilde.
Utenom studiene arbeidet Hauge om sommeren som reiseleder for å lære seg å beherske de tre verdensspråk. Som en sosialt anlagt person ble han også formann i juristenes studentforening og var ikke minst aktiv i studentenes idrettsmiljø, med både nasjonal og internasjonal stevnedeltakelse og med utstrakt hytteliv i Nordmarka som et viktig innslag. I dette miljøet knyttet Hauge vennskapsbånd som fikk stor betydning for hans senere virke, både i motstandsbevegelsen og i politikken.
Jens Chr. Hauges offentlige liv kan deles inn i tre faser. Den første handler om motstandsarbeid innenfor Milorg gjennom det meste av okkupasjonstiden, den andre om aktivitet i sentrum av det politiske liv i tiåret som fulgte, og den tredje består av arbeid for industriell utvikling i skjæringsflaten mellom offentlig og privat sektor gjennom resten av et langt yrkesliv som høyesterettsadvokat. I noen grad glir disse fasene over i hverandre, og det kan spores klare sammenhenger mellom dem.
Hauge kom med i det organiserte motstandsarbeidet julen 1941 på en karakteristisk måte. Etter å ha sittet inne et par måneder for nazifiendtlig agitasjon som foreleser på universitetet tok han – i samråd med sin venn Helge Sivertsen – kontakt med Knut Møyen, som de kjente godt fra studentenes idrettsmiljø. Møyen var aktivt engasjert i gjenoppbyggingen av Milorg på Østlandet etter omfattende opprullinger fra Gestapos side 1941. Han gjorde Hauge til sin “usynlige” stedfortreder og lærte ham opp. Da Møyen måtte rømme til Sverige et halvt år senere, rykket Hauge inn i hans stilling. Nye opprullinger skapte stadig behov for omorganisering, og Hauges ansvar økte raskt. I løpet av 1943 ble han den ledende personligheten i Milorg, til tross for sin unge alder og manglende militære bakgrunn. Han fortsatte i denne posisjonen helt til frigjøringen og var det siste krigsåret et sentralt medlem i Hjemmefrontens Ledelse.
Noe av årsaken til en slik karriere lå selvfølgelig i de spesielle forhold Milorg arbeidet under. Utskiftingen på lederplan var stor 1942–43, og Hauge kom inn i viktige posisjoner på et tidspunkt da motstandsledelsen stabiliserte seg. Men han bidrog også selv til stabiliseringen gjennom sitt arbeid for å bilegge de motsetningene som de første årene hadde eksistert mellom den sivile og militære motstandsledelsen og ved å legge den væpnede motstand helt entydig inn under London-regjeringen og Forsvarets Overkommando, slik at den ikke skulle kunne mistenkes for å opptre ukonstitusjonelt.
(Dekknavn endret til Edvard Lange, jfr Bernt Baclhen s 227 i boken "Kom til meg".)
Forts; Hjemmefrontkarene blir stadig dristigere; det er nok også en viktig faktor at tyskerne er på retrett i Frankrike. Rett for nesen på nazistene reiser Milorg-ledere mellom Oslo og Stockholm, noen av dem lar seg senke ned i vanntanken på lokomotivet i dykkerdrakt, andre kryper inn i tomme oljetanker og kommer til Sverige nesten svimeslått av lukten. Jens Christian Hauge, eller Edvard Lange, som vi kaller ham, drar freidig over under påskudd av å måtte foreta forskningsarbeid i Stockholm i forbindelse med et stort verk han arbeider på: «Den kulturelle forbedring i Norge under tyskerne» eller en lignende pompøs titel. I Stockholm meddeler han meg at noen av våre koder er falt i tyskernes hender, og jeg bestemmer meg for å dra til Oslo selv for å konferere med hjemmestyrkene og få i stand en ny.
Helge Groth avlastet og var «skygge» for Hauge høsten 1943. Da Groth ble syk.
overtok Johan Nerdrum arbeidet med distriktene fra desember 1943 til mars
1944. Han måtte reise, og ble etterfulgt av Ole Arntzen frem til frigjøringen.
Hendelser til personen
| Tittel | Dato | Lenke |
|---|---|---|
| Møte Sokna 14.1.45 | 1945-01-14 | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
| Tittel | Lenke |
|---|---|
| Norsk biografisk leksikon - "Store norske" | Se mer |
| Wikipedia Jens Chr Hauge | Se mer |
| Kom til meg, Bernt Balchen | Se mer |