Styrking av bemanningen i Vassfaret 28.12.44
Beskrivelse
Bjarne Holth-Larsen hadde lovet å skaffe folk til basen i Vassfaret. På Dokka i Nordre Land var det en såkalt AT-skole; der hadde tyskerne samlet en del av dem som var innkalt til arbeidstjeneste. Bjarne greide å få kontakt med noen av guttene der. og det ble bestemt at de skulle romme. Ellers var en del av dem som nå lå i dekning i Valdres og Land, plukket ut for overføring til Vassfaret. Det ble avtalt at Bjarne skulle møte dem inne på åsen øst for Begnadalen, på en støl som het Kleiva. Der skulle de samles mellom jul og nyttår.Det ble en tropp på omkring tjue mann som ei natt gikk videre fra Kleiva med Bjarne som leder. Det var et forferdelig uvær og tungt å ta seg fram i den djupe snøen. Ingen i troppen var lokalkjente, men Bjarne brukte kart og kompass. Strabasene syntes uten ende, men omsider var de inne i Vassfaret. De rastet under en fjellskrent og drøftet om de skulle slå leir. Bjarne ville ta en liten rekognoserings tur før de bestemte seg; han gikk noen minutter, og plutselig oppdaget han ei hytte. Døra var ikke låst. ingen mennesker var å se, men inne var det godt og varmt og glør på peisen. Bjarne hadde funnet møtestedet. Han hentet de andre, og så kunne de kvile ut etter den slitsomme turen . Neste formiddag kom det tre karer fra Elg-basen, og Bjarne avleverte troppen sin til dem.
Dette er også skrevet endel om i "Fallskjermer over Vassfaret: "
Dagene, eller rettere sagt nettene, omkring nyttår ble en vellykket — eller heldig tid. Vi hadde nå meldt inn og fått godkjent i alt åtte slipplasser, derav fem i selve Vassfaret.
Vi hadde også fått tilskudd av flere karer fra Holt-Larsens avsnitt i Begnadalen, så vi kunne om nødvendig bemanne alle samtidig. Det ble et herlig klarvær med måneskinn størstedelen av perioden, og været var antakelig bra i UK og over Nordsjøen også, for vi fikk en serie med slipp. Den 30. desember fikk vi således særmelding for i alt seks plasser — og hva bedre var, vi fikk fly til alle, endog to til hver av tre av dem. Vi blinket forrresten til en tysker også denne natta.
Saken var nemlig at vi var livende redde for ikke å blinke. Da vanket det vondord fra UK om at vi ikke hadde vært på plass. Følgen var at vi alltid tente lysene og satte i gang blinking av kjenningsbokstaven straks vi hørte flydur. Det gjorde vi også denne natta, men ved én anledning oppdaget jeg at det var et to-motors fly, og siden de allierte bare brukte fire-motors på denne tjenesten, slukket vi straks.
Da hadde nok tyskeren allerede sett blinkingen, for han gjorde et par svinger over oss før han forsvant. Et fly hadde forresten allerede sluppet, og skjermene lå og dro i vinden.
I alt fikk vi inn ni flylaster denne natta, derav tre matlaster. Av de ni fikk vi seks i selve Vassfaret. Med et av disse flyene var også de pakkene som hadde vært i fly nr. 2 da vi dro fra UK. De ble alle funnet og gleden var stor. Vi syntes vi var blitt rike. Vi jobbet med lastene hele natta og neste dag, og så dro vi helt utslitte ned til «Ambassaden» for å feire nyttårsaften.
Til Sted
| Tittel | Lenke |
|---|---|
| Kleiva | Se mer |
Deltakere
| Navn | Lenke |
|---|---|
| Bjarne Holth-Larsen Fenr. | Se mer |
Galleri
Nyttige lenker
| Tittel | Lenke |
|---|---|
| Boken Kurer for frihet: s 135 | Se mer |
| Fallskjermer i Vassfaret | Se mer |