SOE Operation FRESHMAN

Beskrivelse

Samarbeidet mellom SOE og COHQ (COHQ Combined Operations headquarters) var også rettet mot det som på den tiden ble ansett som et av krigens viktigste militære mål. Dette var Operation Freshman, forsøket på å stanse produksjonen og ødelegge lagrene av tungtvann ved Norsk Hydro-anlegget på Vemork i Sør-Norge. Dette stoffet, et biprodukt av elektrolyse av
vann, en prosess som utføres for å produsere hydrogen og oksygen til
bruk i lokal produksjon av nitratgjødsel, var potensielt en viktig bestanddel i tyske forsøk på å utvikle en atombombe.

Ut av dette kom Operation Freshman, en felles innsats for å avbryte tungtvannsproduksjonen ved Vemork ved å sette det lokale kraftverket ut av spill og ødelegge tilleggsutstyr og lagre. COS godkjente til slutt "Freshman* i prinsippet i oktober og "inviterte sjefen for Combined Operations' i samråd med Luftstaben, den GOC Airborne Division og Ministry of Aircraft Production
å komme med anbefalinger. Så det ble koordinert av COHQ, og ettersom det etter omfattende diskusjon ble besluttet å bruke seilfly slept nær målet, inkluderte det bidrag fra 1st Airborne Division og No 38 Wing of the RAF, samt SOE og FO.

SOE ga opplæring i riving og overlevelse for de kongelige ingeniørene som ble valgt til å påta seg ødeleggelsen av kraftstasjonen, og FO leverte viktig etterretning på stedet. Leif Tronstad. som hadde vært med på å sette opp tungtvannsanlegget på 1930-tallet var i kontakt med Jomar Brun, dets sjefingeniør, som frem til høsten 1942. da han flyktet til Storbritannia sendte tilbake en informasjonsflyt, inkludert byggeplaner, detaljer om produksjonsnivåer og prøver av tungtvann. Vannkraftverket på Vemork var imidlertid en del av et nett av kraftstasjoner i området som leverte 60 prosent av strømbehovet til Østlandet. Det hadde derfor stor økonomisk betydning for lokalbefolkningen, og engasjementet fra de norske militærmyndighetene ga dem en mulighet til å gi uttrykk for sine bekymringer. Følgelig ble det til slutt enighet om at av de ti hovedgeneratorene ved kraftverket skulle bare åtte settes ut av drift, og la to være intakte til å gi minst nok energi til produksjon av gjødsel ved Norsk Hydro-anlegget på Rjukan lenger nede i dalen. . Dette ville bety at fosfatforsyningen til lokale bønder kunne fortsette.

SOE og FO stilte også til rådighet et NIC-team, 'Grouse I', som fikk i oppgave å ta imot delen av ingeniører og veilede dem til målet. 28. mars 1942 var Einar Skinnarland blitt droppet i Norge i fallskjerm for å bane vei for neste parti (Grouse II) (Et mislykket forsøk) , som skulle følge i slutten av april og begynne å organisere små lokale geriljagrupper rundt den strategisk viktige Vestfjorddalen der Vemork er lokalisert. Det ble senere hevdet at han også fikk i oppgave å innhente informasjon om utviklingen av tungtvannsproduksjonen, selv om dette ikke fremgår av hans driftsinstruks på det tidspunktet.

Ian Herrington - PhD (Søk på FRESHMAN) Oversatt Google translate (JW)

De utvalgte troppene var frivillige fallskjermhoppere valgt fra
9th ​​Field Company (Airborne) Royal Engineers
261st Field Park Company (Airborne) Royal Engineers

Begge knyttet til 1st Airborne Division, fordi den eneste fallskjermtrente Royal Engineers-enheten som eksisterte på den tiden,

Hele operasjon mislyktes - 1 Halifax knust i en fjellvegg, alle 7 omkom, begge Horsa chrashlandet - 10 av soldatene/mannskaper omkom av 34, de resterende henrettet av tyskerne etter ordre fra Falkenhorst. (The execution of these British soldiers was the main reason for the British condemnation of General Falkenhorst, the German commander-in-chief in Norway, as a war criminal after World War II.

Operations GUNINERSIDE and GROUSE- Special Operations during N/A World War ll against the German Controlled Heavy Water Plant in Norway. AUTHOR Frode Kristoffersen, Major, CG 7, Norwegian Army (United States Marine Corps Command and Staff College Marine Corps University)

GROUSE teamet ble besluttet brukt videre i neste forsøk, Operationn GUNNERSIDE.

"- Dessverre økte vinden på utover kvelden, og været var ikke bra, sier Claus. - Når det ikke kom fly til fastsatt tid, regnet vi nok med at flyene hadde snudd, men vi holdt oss på plassen, en kunne ikke være sikker. Plutselig, rundt kl. 23, hørte vi motordur og tente raskt markeringslysene for landingsbanen. Men lyden forsvant og ingen glidere landet. Litt senere hørte vi påny motordur i det fjerne, men nå begynte det å skye til for alvor, så det var lite trolig at fly-
gerne kunne se oss.
I de 2 Horsa glideflyene som skulle ha landet på Skolandsmyrene, var det totalt 30 britiske ingeniørsoldater og 4 flygere. Gliderne ble trukket av store Halifax bombefly med 7 manns besetning. Soldatene nådde aldri målet sitt, og neste kveld fikk Grouse vite gjennom radioen at tre av flyene var tapt. Først etter krigen ble imidlertid alle detaljene om Freshmans grufulle skjebne kjent.
Begge flyene med sine glidere kom nesten til målet, men de så aldri de etterlengtede lysene på bakken på grunn av tett skydekke.
Det ene flyet lette en stund over Vidda, men da drivstoffbeholdningen begynte å minke, valgte kapteinen å returnere mot England. På tilbaketuren fikk det store problemer med ising, det mistet høyde og slepetauet røk. Glideren styrtet i Fylgjesdal i Rogaland. De som ikke ble drept i krasjlandingen, ble tatt til fange. De sårede ble umiddelbart forgiftet av en tysk lege. De siste fem ble
sendt til Grini og siden skutt."

Les mere i Claus Helberg : veiviser i krig og fred under

Til Sted

Deltakere

Galleri

PreviousNext

Nyttige lenker