AM 108 SOE Operation PHEASANT II

Beskrivelse

Særmelding BBC : NA
Code : NA Signal bakke: NA Signal fly: NA
Eureka; NA
GEE: NA

CON PAK M HD CRS SPD LAND . MERKNAD
12 3 04:25

Squad: RAF138

Tempsford 14/15-3-1944 20:39 Halifax "N" took off on operation PHEASANT 2, captained by F/Lt Perrins. Target Norway, carrying containers + packages. Operation completed. Landed base at 04:25

AIR-27-956-1_2 p90

Dette slippet var det første som kom i området, på fjellet mellom Hallingdal og Valdres. Materiellet skulle fordeles mellom gruppene i Hallingdal og Valdres.

Arne Eid skriver om dette:
Endelig vinteren 1944 kom det et flyslipp med våpen inne på fjellet mellom Hallingdal og Valdres. Disse skulle fordeles i gruppene i Hallingdal og Valdres som instruksjonsvåpen. Det som var tildelt Sør-Aurdal, var lagt inn på verkstedet hos blikkenslager Christensen på Fagernes. Han hadde en tid
fabrikert håndgranater og brannbomber for hjemmestyrkene (HS), noe han også hadde liggende på verkstedet sitt.

Wikipedia:

Første flyslipp var på ettervinteren 1944 inne på Golsfjellet. Utstyret gikk til fordeling på styrker i Hallingdal og Valdres. Materiell som skulle fordeles i Sør-Aurdal, som var kjerneområdet for den senere basen Elg, skulle hentes hos blikkenslager Odd Trygve Christiansen på Fagernes.

Når NK for området kommer dit så har Gestapo slått til. Det har også vært en betydelig produksjon av våpen og granater og dette er også tatt. Christiansen ble senere henrettet på Trandum 30. oktober 1944. Noe senere returnerer Gestapo og arresterer åtte nye mann. Styrkene er dermed uten våpen og utstyr og ny områdeledelse må bygges opp.

Henning Wold 1982

Fra beaynnelsen av februar 1944 lå Solberg-Johansen og Iversen på fjellet mellom Valdres og Hallingdal i nærheten av Sanderstølen for å motta dropp fra England. De hadde alliert seg med Halvor Bjørkum og et par karer fra Gol, som skulle stille opp når Iversen mottok klarsignal over radio "Pheasant". I midten av mars lyktes man endelig, og det ble droppet våpen, proviant og tobakk. Selv om denne flylasten skulle deles mellom Hallingdal og Valdres, var dette det første droppet som kom til D14.3.
Det ble nå bestemt at Valdres-området skulle ha tredjeparten av våpnene, som forøvrig skulle spres ut til de forskjellige gruppene med tanke på instruksjon. De første dagene etter droppet, ble våpnene lagret hos Bjørkum, som jo bodde like i nærheten av droppeplassen. Han fungerte forøvrig som et bindeledd mellom Milorg i Valdres og Hallingdal og hadde kontakter begge veier.

Han kallte seg "sambindingssjef" og var sannsynligvis den eneste i hele Milorg. Bjørkum begynte i Milorg på Gol, men gikk etterhvert over i gruppa i Nord-Aurdal, hvor han ble troppssjef.
Gruppesjefen i Etnedal, Odd Hodne ("Reidar"), og blikkenslager Odd Trygve Christiansen fra Fagernes, fikk i oppdrag å hente våpenlasten som skulle til Valdres. Til dette oppdraget lånte de
firmabilen til Ola Hamre. Hamre var forøvrig aktiv i gruppa i Vestre Slidre. Våpnene ble plassert i et ubebodd hus ovenfor Fagernes og herfra skulle våpnene fordeles til de forskjellige gruppene. Det som skulle til gruppa i Nord-Aurdal, ble tatt med og midlertidig plassert på verkstedet til Christiansen. Her var det også brannbomber og håndgranater som Christiansen selv hadde produsert i lengre tid. Det dreide seg om 200 stk av hver sort.

Tidlig om morgenen den 30. mars kom Gestapo og arresterte Christiansen, og de fant våpenlagret på verkstedet hans. Tilfeldigvis befant Solberg-Johansen og Bjørkum seg på Fagernes denne dagen for å fordele våpnene fra droppet. Harald Bakken, nestkommanderende for den søndre delen av Valdres, var også på Fagernes den samme dagen for å hente sin del av våpnene.

Disse tre og Meisdalshagen holdt i stedet krisemøte for å diskutere hva som måtte gjøres etter arrestasjonen av Christiansen. Det ble da bestemt at fire av de som var mest i faresonen, nemlig Meisdalshagen, Bang, Hodne og gruppesjefen i Nord-Aurdal (14.31-11. Hallvard Dokken, burde reise til Sverige. Bakken kontaktet deretter lensmann Anders Pedersen Skattebo i Sør-Aurdal, og ba han skrive ut reisetillatelser til Oslo for alle fire.

Meisdalshagen og Bang dro straks via Bagn til Oslo, mens Dokken ble liggende noen dager i dekning, før han kom seg til Oslo med en privatbil. I Oslo hadde man fått oppgitt en adresse av Solberg-Johansen, og senere kom man i kontakt med Hermann Vogt, som man blant annet hadde et maskemøte med. Etter ca. én måned dro de tre til Sverige. Odd Hodne var imidlertid ikke interessert i å dra til Sverige og gikk i stedet i dekning i Etnedalsfjellene. Christiansen var lagfører for et av lagene i Nord-Aurdalsgruppa, og medlemmene her fikk dekningsordre, men denne ble ikke fulgt, trolig fordi man stolte at Christiansen ikke ville oppgi noen navn.

Den 4. april gikk Gestapo igjen til aksjon og arresterte ytterligere 8 personer. Det var Odvin Lindal, Arvid Olsen, Sverre Næss, Oskar Frydenlund og Øystein Håvelsrud, som alle tilhørte kretsen
rundt Christiansen. Videre ble sjefen for gruppa, som bestod av deler av Aurdal og Nord-Aurdal (14.31-K), Sigurd Mehlum. arrestert, samt kona til Meisdalshagen og faren til Hodne, som begge ble tatt som gisler. De to satt forøvrig inne i ca. én måned.

Det er hevet over tvil at Christiansen ble pint og truet av Gestapo til å oppgi navnene på de personene som ble arrestert og ettersøkt. Både Hodne, Meisdalshagen og Dokken ble nemlig ettersøkt, mens derimot- ikke Bang. Dette tyder på at Christiansen har unnlatt å nevne Bangs navn under forhørene. Gestapo foretok forøvrig husundersøkelse hos Meisdalshagen og Dokken, samtidig med arrestasjonene, men ingen ting ble funnet, fordi man hadde fått bort alt som kunne fortelle noe om organisasjonen. Hovedvåpenlagret, som lå ovenfor Fagernes, ble flyttet natten etter arrestasjonen av Christiansen, slik at også det var borte da Gestapo kom tilbake den 4. april.
I dagene etter at blant annet Meisdalshagen gikk i dekning, svirret det hardnakkede rykter på Fagernes om at Meisdalshagen hadde meldt seg for tyskerne. Dette ryktet var høyst sannsynlig satt ut av Gestapo for å få andre innen organisasjonen til å gå i dekning og på den måten røpe seg. Ingen i Milorg tok imidlertid hensyn til dettte ryktet, og det avgikk da en stille død.
De eneste som gikk i dekning utenom ledelsen var Ola Hamre, som hadde lånt ut bilen sin til våpentransporten, og nestkommanderende i Vestre Slidre-gruppa (14.31-G), Andris Idstad, som var fetter til Hamre. Disse tok en ekstra lang påskeferie dette året og kom ned igjen fra fjellet da det hele hadde roet seg.

Henning Wold - 1982.

Til Sted

Fra Base

Deltakere

Fremdrift

Galleri

PreviousNext

Nyttige lenker